Dette innlegget om ETF har jeg tenkt lenge at jeg skulle skrive. Først og fremst fordi jeg selv er nysgjerrig på ETF som produkt og trenger å sette meg mer inn i det, men også fordi det er er mange som spør meg om dette. Det er på tide å få øynene opp for ETF’er; det vil si børsnoterte fond.
Denne forvaltningsformen har blitt svært populær de siste årene, blant annet på grunn av:
- Høy likviditet (dvs at det går raskt å omgjøre til kontanter)
- Høy fleksibilitet
- Transparente kostnader
- Lave kostnader
- Stort utvalg
ETF, hva er det?
ETF står for Exchange Traded Funds, og er et verdipapir utstedt av banker eller fondsforvalter, og handles på børs på samme måte som aksjer. Mens et vanlig fond handles gjennom en fondsforvalter til en ukjent pris, kjøper vi ETF på børsen som om det var en aksje, til en kjent pris. I motsetning til fond, som handles 1 gang per dag, varierer prisen på ETF gjennom dagen etter markedet, og du kan altså følge prisutviklingen hele tiden. En ETF er i hovedsak bygd opp på samme måte som et fond, det vil si at vi eier i flere ulike aksjer/verdipapirer.
De fleste ETF’er såkalte «index trackers», det vil si at det er passivt forvaltet og prøver å speile en gitt indeks. Det gjør ETF’er til et godt alternativ til tradisjonelle indeksfond.
Hvorfor kjøpe ETF?
Som nevnt innledningsvis er det mange grunner til at ETF’er er blitt så populære. Det er billig, effektivt og fleksibelt. Det egner seg både for langsiktig sparing og for en mer aktiv og kortsiktig investeringsstrategi. Og utvalget er enormt. Særlig om man tar med de som er tilgjengelig på det amerikanske markedet også. Personlig synes jeg EFT er interessant fordi det gir mulighet til investere relativt bredt i markeder som ellers fremstår som lite tilgjengelige for glade amatører som meg selv. Særlig synes jeg det er interessant at man kan investere direkte i ulike sektorer og bransjer for en rimelig penge og samtidig være bedre diversifisert sammenliknet med kjøp av enkeltaksjer.
ETF og kostnader
Ettersom ETF handles som en aksje, må du også betale kurtasje ved kjøp og salg. Handler du i utenlandske ETF må du også betale et vekslingsgebyr for valuta. Dette kan du ofte hente inn igjen ved at de løpende forvaltningskostnadene er så lave, og på sikt vil det derfor likevel kunne lønne seg. Hvor mye kurtasje/vekslingsgebyr du må betale, avhenger av prisen banken din tar og varierer fra bank til bank. ETF kan være et godt alternativ hvis banken tar såkalt plattformavgift, men pass på kurtasjen.
Som tidligere nevnt er de løpende kostnadene for EFT ofte lave, noen så lave som nede i o,07%. Dette er i stor kontrast til aktive fond, som kan ta både 2 og 3 %. Selv rimelige indeksfond ligger som regel i sjiktet 0,2 – 0,5 %. Det er fornuftig å være prisbevisst, og ikke la forvaltningsgebyr spise av avkastningen din. Dette har særlig betydning for langsiktige investeringer.
Hvordan kjøpe ETF?
Hvis ETF er så lurt, hvorfor hører vi så lite om det? Jeg har aldri sett de store bankene reklamere for dette, og var lenge usikker på om det i det hele tatt var mulig for meg å kjøpe det gjennom min dagligbank DNB. Det gjorde at jeg trodde ETF’er kun var for proffene. Det er det heldigvis ikke ( og ja, det er mulig å handle det gjennom DNB).
Du kjøper en ETF på samme måte som du kjøper en aksje: Du søker opp ETF’en du vil kjøpe og legger inn en ordre med den prisen du er villig til å betale. Dersom markedet er villig til å selge for den prisen, blir du eier av ETF’en. I motsetning til når du handler fond, må du ha penger til å kjøpe en hel andel som minstebeløp.
ETF og risiko
Det er flere typer risiko knyttet til EFT. De viktigste er:
Aktiva-risiko: Risikoen følger de underliggende verdipapirene som ETF’en investerer i. Det betyr at om du investerer i en ETF som kun investerer i aksjer tar du høyere risiko enn om du investerer i ETF som investerer i rentepapirer.
Valutarisiko: De fleste EFT handles i annen valuta enn den norske kronen. Det gjør at svingninger i valutaen også kan påvirke verdien til ETF’en.
Likviditetsrisiko: Denne risikoen går på hvor raskt du får omsatt fondet når du ønsker å selge.
Risikoene ovenfor er ikke unik for ETF’er, og gjelder også for de fleste aktive og passive forvaltede fond.
Lurer du på forskjellen på aktive og passive fond? Det kan du lese mer om i min nybegynnerguide til investeringer i fond.
Gearing: Noen ETF’er også gearet, det vil si at investeringen geares med for eksempel x2. Det betyr at om markedet stiger 1 %, får du 2% avkastning. Gearingen virker også motsatt vei, dersom markedet går ned. Dersom markedet faller 5%, faller investeringen din 10%. Gearing er ikke for nybegynnere, og bør kun handles for kortsiktige investeringer/spekulasjon. Gearing krever høy risikotoleranse og høy innsikt i hva man investerer i.
Hvordan finner jeg ETF’er å investere i?
Det er en av de tingene som er litt kinkig med ETF’er. De er ikke like lett å forstå som alminnelige fond. I et vanlig fond vil du kunne se hva du investerer i ved å se på navnet. Det er ikke gitt ved en ETF. Kan det være fordi ETF tradisjonelt har blitt handlet av profesjonelle investorer?
Da er det bra at banker som Nordnet har laget en fantastisk inspirasjonsoversikt, der du kan lete frem akkurat den type ETF du har lyst til å kjøpe. Den kan du bruke selv om du ikke er kunde der.
Ønsker du å bli kunde i Nordnet? Støtt vårt arbeide ved å bruke annonselinken i knappen under.
Du kan selv finne ditt eget utvalg ved å bruke ETF-screeneren, og sortere på bransje, geografi, aktiva, osv.
Morningstar tilbyr en liknende søkefunksjon på sine sider (merk at de her kaller ETF for «børsfond». Også på blackrock.com kan du søke etter ETF’er å investere i.
Har du allerede et indeksfond eller et aktivt forvaltet fond? Søk opp indeksen de sammenlikner med, og se om du kan finne en ETF som investerer i denne.
ETF og ulemper
Den største ulempen er at ETF fremstår som mer utilgjengelig når det gjelder å forstå hva man investerer i. Selv om de fleste EFT er enkle og ukompliserte indeksfond, skal vi være obs på at noen ETF er både gearede og investerer i mer kompliserte produkter. Det er derfor viktig å sette seg inn i hva man kjøper, både når det gjelder kostnader og underliggende produkter.
Det kan også være greit å vite at om man mottar utbytte fra ETF’en kan det være at du må betale kildeskatt til landet der ETF’en er hjemmehørende. I de fleste ETF investeres utbytte automatisk, og er ikke noe du trenger å tenke på.
ETF og ASK
Hvis du har begynt å lete etter EFT å investere i, har du sikkert oppdaget at mange av de mest populære og rimeligste EFT’ene ikke kan handles gjennom ASK (aksjesparekonto). Mange av disse er amerikanske, og kan derfor ikke handles via ASK. I ASK-ordningen ligger det nemlig noen begrensinger både på hvilke aktiva-klasser man kan handle i (fondet må bestå av 80% aksjer), og geografisk område (må være hjemmehørende i EU/EØS).
Betyr det at man ikke kan handle amerikanske ETF’er eller ETF’er med rentepapirer? Neida. Det finnes kontotyper som gjør det mulig. Og her vet jeg mange vil falle av. For noen er det skremmende å måtte ha flere kontotyper for investeringene sine, og tenker at dette her orker jeg ikke å forholde meg til. Men det er det ingen grunn til. For de aller fleste vil en såkalt kapitalforsikringskonto gjøre den jobben en ASK ikke kan gjøre.
- Kapitalforsikringskonto: Hos Nordnet kalles dette Investeringskonto Zero. Andre banker har andre navn som investeringskonto, dessverre har ikke bransjen klart å enes om en standard her, og det kan være litt forvirrende. Kort sagt har Nordnets Zero-konto mange av de samme fordelene som ASK, men uten begrensningene med hensyn på geografi og rentepapirer. Den viktigste fordelen er utsatt skatt, selv om den ikke er like god som i en ASK. I ASK skatter du ikke før du har tatt ut mer enn du har satt inn, mens i en kapitalforsikringskonto skatter du fra første uttak.
Jeg vil ta grundigere for meg forskjellene mellom de ulike kontoene i et annet blogginnlegg senere.
Ønsker du å opprette en Investeringskonto Zero? Du kan støtte oss ved å bruke annonselinken på knappen under.
Jeg håper dette innlegget har trigget interessen for ETF’er, og at du har fått utvidet horisonten når det gjelder investeringsuniverset som finnes der ute.
Har du lyst til å lese mer? Nordnet har en mengde artikler om ETF’er, og også egne podcastepisoder om emnet.
