Et år med shoppestopp – hva jeg lærte

Shoppestopp 1 år

I slutten av 2019 bestemte jeg meg for å ha et år med shoppestopp på klær.
Grunnene til å ta en pause fra shopping kan være mange. For noen er det økonomien som trenger en tid uten konsumpsjon for å hente seg inn igjen. Andre ønsker å leve mer miljøvennlig.

Mine grunner var til dels av miljøhensyn og et ønske om mer oversikt i garderoben. Pluss at jeg var så utrolig lei av å konsumere. Det var ikke det at jeg kjøpte så dyre plagg, faktisk så har jeg de siste 25 årene stort sett bare kjøpt klær i bruktbutikker. Det begynte som en måte å være annerledes på i ungdommen, og ble senere en nødvendighet når økonomien min var trang. 

Er det miljøvennlig å gi til bruktbutikker?

Jeg har alltid tenkt at det er miljøvennlig å kjøpe brukte klær, hvilket det naturligvis er hvis alternativet er å kjøpe nyproduserte. Men hvis vi kjøper klær vi ikke bruker, for så å gi det til bruktbutikker for videresalg, bør vi tenke oss om. Den gode samvittigheten vi får gjennom å gi bort uønskede plagg, gjør at vi opprettholder produksjon av nye klær. Det kan fort bli en hvilepute, og en unnskyldning for å kjøpe mer klær enn vi egentlig trenger.

Skapene våre er fulle av klær

Shopping
Photo by Priscilla Du Preez on Unsplash

Faktum er at vi alle har mye klær i skapene. Det gjennomsnittlige tallet er 359 plagg, og hvert femte er ubrukt. Trenger vi så mye klær? Det var det jeg spurte meg selv før jeg innførte et år med shoppestopp.
Selv om jeg nesten helt hadde kuttet ut å kjøpe nye klær til meg selv, hadde jeg lagt meg til med en uheldig shoppingvane i bruktbutikker. Noen ganger i måneden dro jeg innom den lokale røde kors-butikken og alltid fant jeg noe som var «kjekt å ha». Det førte til så store mengder klær at garderoben var sprengt. Skapene var fulle av gensere, kjole, bukse og t-skjorter i store hauger. 
Jeg hadde prøvd å sortere og gi bort, men det virket som jeg kjøpte mer enn jeg klarte å kvittet meg med.
Det førte til at jeg brukte mye tid på å holde orden på klærne, vaske, brette, lete, og jeg var lei.
Så når det nærmet seg 2020 bestemt jeg meg for at løsningen var et år med shoppestopp!

Reglene

Før jeg satte i gang bestemte jeg meg for noen regler jeg måtte følge. De var følgende:

  • Shoppestoppet begynte 1. januar 2020 og helt til 31.desember 2020 fikk jeg ikke lov til å kjøpe noen klær til meg selv.
  • Det var ikke lov å få et gavekort og på den måten kjøpe klær.
  • Hvis noen hadde noe å gi bort fikk jeg lov til å ta mot, men jeg fikk ikke spørre om å få noen klær.
  • I forkant av shoppestopp ga jeg meg selv lov til å kjøpe 5-6 truser og like mange sokker, i tillegg til et par joggesko. Foruten det kjøpte jeg ingenting.
  • Jeg fikk lov til å ønske meg klær til bursdag og jul, hvis det var noe jeg virkelig trengte.

Med reglene på plass var det bare å sette i gang!

Refleksjoner om året som gikk

Så hvordan gikk det under mitt år med shoppestopp? Lærte jeg noe revolusjonerende, fikk jeg en åpenbaring? Dessverre må jeg innrømme at det var skuffende lite som skjedde i løpet av året.

Jeg hadde en drøm om å få skikkelig god orden på garderoben min, men jeg kan ikke si at jeg er i mål. Joda, det er mye mindre klær og mer orden, men jeg har ikke vært så flink å kvitte meg med ting som jeg hadde håpet på. Selv om det blitt en del poser med klær til gjenbruk det siste året.

Noen ting har jeg allikevel lært siden jeg bestemte meg for å ta en pause i shoppingen, og det skal jeg fortelle om nå.

Det er tøft å slutte å shoppe – så blir det bedre

Når den største trangen til å shoppe gir seg, kommer en ny følelse. En følelse av å være tilfreds med det du har. Jeg skal ikke stikke under en stol at det er tøft i begynnelsen å venne seg av med å konsumere. Det er mye som lokker, og det virker som behovet for å kjøpe noe nytt er enda større når du ikke får lov. Litt som å slutte å røyke eller begynne på en diett. Det klør i fingrene etter å gjøre akkurat det man lovt seg selv å ikke gjøre.

Nyere forskning viser at det i gjennomsnitt tar 66 dager å endre en vane, og aller helst skal man erstatte den med en ny vane. Min erfaring med shoppestopp er at de første 2-3 månedene er verst. Hvilket stemmer med forskningen. Det var alltid noe jeg følte at jeg trengte, selv om jeg hadde alt for mange omtrent helt like i skapet. Det føltes litt tomt å ikke kunne kjøpe klær, litt irriterende. Noe var feil, som et gnagsår som ikke gikk over.

Jeg prøvde noen ganger å si til meg selv at “det koster jo så lite”, for å gi meg selv tillatelse til å kjøpe noe. Men den unnskyldningen funket ikke. Grunnen til mitt shoppestopp var ikke for å spare penger, det var for å bli kvitt alt overflod av klær.

Når jeg kom over den verste kneika så gikk det så pass bra at jeg ikke tenke noe særlig over det å kjøpe ting. Jeg var fornøyd med de klærne jeg hadde, og en følelse av stolthet kom over meg. “Dette klarer jeg fint”.
Men når ting rullet på, og jeg trodde jeg hadde full kontroll på shoppingbegjæret, var det en liten ting som nesten ødela alt.

Et litet kjøp kan velte en hel tue

Rundt åtte eller ni måneder inn i shoppestoppet befant jeg meg en dag i en bruktbutikk. Det var tilfeldigvis posesalg hvor du kunne kjøpe hva du ville for 100 kroner. Jeg var på utkikk etter noen klær til minsten, noen t-skjorter og kanskje en genser.

Det hang rad etter rad med plagg i ulike farger og størrelser og uten at jeg tenkte over det sto jeg og så på kjoler. En helt vanlig enkel kjole, i grått fra H&M, ble plukket ut og jeg var på vei til å legge den i posen. Vent nå litt! Jeg skal ikke kjøpe noen klær!

Med en gang begynte jeg å lage unnskyldninger for meg selv. “Men det er jo posesalg”, “Det koster jo ingenting ekstra for denne, den tar nesten ingen plass i posen.”
Nei, svarte strenge meg. Jeg har totalt shoppestopp i hele 2020, dette går ikke an.
“Men, kanskje den passer til 13-åringen? Hun er snart like høy som meg. Jeg kan vel kjøpe den til henne, og hvis den ikke passer så får jeg den? Å få ting er jo lov.”

Så fortsatte tankene mine, frem og tilbake, og jeg la den i posen. Gikk litt videre, og ble skikkelig forbanna på meg selv. Skulle jeg la hele shoppestoppet bli ødelagt av en helt enkel, grå kjole fra H&M?!
Heldigvis klarte jeg å henge den tilbake, men det var like før jeg lot alt gå i vasken.

Å nå sine mål

I ettertid har jeg tenkt en del på den episoden. Jeg har ikke savnet kjolen, og har mer enn nok kjoler i skapet jeg kan bruke. Det var ikke noe spesielt med akkurat det plagget. Det jeg egentlig ønsket var å kjøpe noe, hva som helst.
Hva hadde skjedd hvis jeg ikke hang tilbake kjolen?
Mest sannsynlig ville jeg følt meg både irritert og litt nedfor for at jeg ikke hadde klart å fullføre målet jeg satt for meg selv.

Som sagt, det er ikke pengene som har vært hovedpoenget i dette prosjektet. Målet var å klare å gå et helt år med shoppestopp.
Når vi setter oss mål og klarer å oppnå de føler vi oss vel. Det gir ekstra energi og vi tør å sette oss enda høyere mål neste gangen. Det motsatte skjer hvis vi ikke klarer å nå målet. Vi får en liten nedtur, og det kan være vanskelig å sette seg nye mål.
Derfor var det så viktig for meg å IKKE kjøpe den kjolen. Den var ikke verdt å bryte prosjektet jeg pålagt meg selv.

Tidsbruk

Før jeg innførte shoppestopp brukte jeg en god del på klærne mine. Det var shoppingturer, vasking av klær, bretting, stappe i skap og så prøve å finne riktig plagg når jeg ønsket å bruke det. Det var irriterende å ikke ha orden på klærne, og det største problemet var mengden klær. Hvem trenger 21 kjoler, 6 kosebukser, 6 ullgensere, 6 shorts,  5 skjorter…. Jeg bruker aldri skjorter. Hvorfor jeg kjøpte de aner jeg ikke. Antageligvis var det «kjekt å ha».
Shoppestoppet har ført til at jeg har kvittet meg med en stor mengde klær, og fått mindre å holde styr på i garderoben. Færre plagg gir mer oversikt, og gjør det enklere å finne det man leter etter. Faktisk har også følelsen av at jeg ikke har noe å ha på meg forsvunnet. Kanskje det er prosessen av å lete etter plagg som gjør at det føles som ingenting er akkurat det man trenger?
I dag har jeg mindre å velge mellom, og det føles deilig. Jeg kaster ikke bort tid på å dra i klesbutikken, shoppe på nett eller holde orden i skapene. Det går av seg selv, og jeg får tid over til annet.

Et år senere

Når jeg begynte å skrive dette var det 1.januar 2021, og jeg hadde akkurat klart et helt år med shoppestopp! Det føltes utrolig bra, og samtidig hadde jeg ikke lyst å begynne å kjøpe klær igjen. Ikke fordi jeg trodde jeg ville shoppe som en gal. Det skjer ikke. Men hadde jeg egentlig oppnådd det jeg ønsket? Til dels hadde jeg det. Jeg hadde bevist for meg selv at jeg klarte å gå et helt år uten å kjøpe et nytt plagg.
Det var noe jeg trodde ville bli vanskelig, både på grunn av påvirkning av reklame og impulser av å legge noe i kurven når jeg handler til barna. Men også fordi jeg trodde at ting ville bli slitt i løpet av et år. Det skjedde ikke.
Jeg hadde ikke gått tom for hverken strømper eller undertøy, og buksene var fortsatt omtrent like pene som et år tidligere. Jeg trengte altså ikke å kjøpe nye klær, og derfor valgte jeg å fortsette shoppestoppet. For å fortsette å utfordre meg selv.

shoppestopp

500 dager med shoppestopp

Når jeg skriver dette er det begynnelsen av mai 2021, og jeg jobber videre med mitt shoppestopp. Når året med kjøpefri var over følte jeg fortsatt et behov for å minimere klesskapet. Jeg hadde ikke lyst å tilføre flere plagg, og etter litt vurdering utvidet jeg shoppestoppet til 500 dager.

Nå er jeg på dag 492 i mitt shoppestopp, noe jeg holder styr på med hjelp av appen Tise. Det er en egen funksjon som heter «Shoppestopp» inne på innstillinger. Der legger du inn hvor lenge du ønsker å ha et shoppestopp, hvor mye du pleier å bruke hver dag og så regner den ut hvor mye penger du sparer. Og i tillegg hvor mye co2, vann og kjemikaler du bidratt med å IKKE forbruk.

shoppestopp

Det er dag 492, og det føles fortsatt ikke viktig å kjøpe nye klær. Klærne er ikke mer slitt enn for når jeg begynte. Så hvis jeg ønsket kunne jeg klart meg på det jeg har i skapet i mange år.

I første omgang går jeg for 500 dager med shoppestopp, og jeg tror at jeg velger å forlenge det enda en gang. Kanskje blir det til 600 dager, det føles gjennomførbart. Eller 2 år med shoppestopp, selv om det virker utrolig lenge. Vi får se. Når jeg begynte var jeg usikker på om jeg kom til å klare et år uten å kjøpe klær, men det gikk! Og 500 dager vil også gå helt fint.  Å bryte ned et mål i mindre biter er ofte en god strategi. Og det fører ofte til at vi klarer mer enn vi tror.

Akkurat nå er det vanskelig å se for meg hvor jeg kommer til å stoppe. Det jeg vet er at jeg ikke har lyst å gå tilbake til å konsumere haugevis med klær som fyller opp skapene mine. Gjennom å droppe å shoppe har jeg frigjort plass i garderoben, og det viktigste av alt: tid til å gjøre andre ting.