Fra tid til annen kommer det artikler i media om at NÅ bør du binde renten. Grunnen til det er selvfølgelig at det er en forventning om at det vil lønne seg med fast rente i stedet for flytende.
De aller fleste med boliglån i Norge har flytende rente. I en undersøkelse utført for Nordea fra 2020 sier kun 1 av 10 at de har valgt å binde rente.
«- De som i størst grad binder boliglånet, er de med middels høye inntekter. Det er også populært blant aldersgruppen 30-44, og det er flere kvinner enn menn som binder renten.
Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea»
Å binde renten kan enten være en form for forsikring hvis renten øker. Det vil gjøre det forutsigbart hvor mye du skal betale for lånet hver måned. En annen grunn kan være fordi du tror at rentene skal stige, og en fastrente vil være mer lønnsom enn flytende rente.
Som alt annet når det kommer til børs, finans og renter er det umulig å forutse hva som kommer å skje i fremtiden.
Jeg vil minne på en artikkel som denne « Nå kan det lønne seg å binde renta» fra mars 2019, hvor det var ventet høyere renter i tiden frem til 2022.
«I dag får du fastrente på boliglånet på om lag 2,5-2,7 prosent – mens den flytende ligger på samme nivå og det er varslet en rekke nye renteøkninger.
Da sentralbanksjefen annonserte rentejusteringen 21. mars, ga han samtidig tydelige signaler på at renta skal videre opp. Norges Bank spår at gjennomsnittlig boliglånsrente øker fra 2,6 prosent i dag til rundt 3,5 prosent i løpet av prognoseperioden frem til 2022.«
Som du sikkert vet har vi i dag boligrenter på under 2 %. Spådommen fra Norges Bank stemte ikke. Og grunnen til det er selvfølgelig at en pandemi kom i veien.
I 2019 økte Norges Bank styringsrenten til 1 %. I dag ligger samme rente på 0%.
Forventninger om økt rente
Nå er det forventninger om at renten skal øke igjen. Norges Bank har signalisert en renteøkning september og en boligrente på 3 % i 2024. Grunnen til at Norges Bank mener at det er riktig å sette opp renten er fordi den norske økonomien går bedre igjen. Det er fortsatt mange som er arbeidsledige, men de fleste har fått mer penger å rutte med under pandemien. Renten har vært lav og vi har spart rekordmye penger. Kanskje vil vi nå begynne å bruke mer?
Boligprisene har økt voldsomt, og det gjør Norges Bank urolig. For høye boligpriser kan føre til at mange tar seg vann over hodet, og låner mer enn hva som er sunt. Derfor ønsker Norges Bank å gradvis øke styringsrenten, som i sin tur gjør at vi får høyere boliglån. Tanken er at boligprisene skal stabilisere seg, og at vi får en myk landing når renten øker. For de som har alt for høye lån vil en høyere boligrente føre til at de får mindre til overs hver måned. I verste fall vil mange måtte selge boligene sine, og finne et billigere sted å bo. Det vil da føre til at boligprisene synker voldsomt, og det blir en negativ spiral i samfunnet hvor flere holder tettere på lommeboka. Som i sin tur vil påvirke bedrifter som ikke tjener like mye på at vi forbrukere bruker penger.
Men ting kan skje. Hvem hadde trodd at en pandemi ville oppstå på tampen av 2019 og få rentene i bunn?
Hvordan henger alt sammen?
Som du ser av grafen ovenfor har styringsrenten gått både opp og ned de siste 20 årene. Det påvirker boligrenten. Men boligrenten er ikke identisk med styringsrenten. Her kommer en kort og forenklet forklaring av begreper.
Styringsrente er den renten bankene får for å plassere pengene sine i Norges Bank. Alle banker er pålagt å ha en viss andel av pengene på en konto i Norges Bank. Og med hjelp av styringsrenten «styrer» Norges Bank prisen på lån. Bankene får den avkastningen som styringsrenten er, og det påvirker hvilken rente vi som låntakere får. Hvert kvartal har Norges Bank et styremøte hvor de de tar en rentebeslutning, og bestemmer hva styringsrenten skal være fremover. Fire ganger i året kommer Norges Bank med en pengepolitisk rapport, hvor de kommer med prognoser for økonomien og renten fremover. Den publiseres som regel i mars, juni, september og desember. Da får vi en pekepinn på hvordan renten vil utvikles i året som kommer, og noen år fremover.
Men det er ikke så enkelt som at Norges Bank kan bestemme en rente og så påvirkes ikke Norge av noe annet enn det. Nibor-renten vil spille inn. Nibor, eller pengemarkedsrenten er en utlånsrente mellom banker. Altså ikke mellom Norges Bank og norske banker, men mellom bankene. Denne renten har over tid fulgt styringsrenten, og det er et ønske fra Norges Bank om at det skal være sånn. Når rentene følger hverandre vil det være samsvar mellom styringsrenten og renten vi forbrukere får i banken. Renten vi får i banken er nibor-renten pluss et påslag på en viss prosentenhet. Når Nibor og styringsrenten følger hverandre kan Norges Bank enklere styre den norske økonomien. Når Norges Bank ønsker å stabilisere prisveksten kan de sette opp styringsrenten, og på den måten vil vi forbrukere få dyrere lån. Hvis Norges Bank ønsker å øke aktiviteteten i norsk økonomi kan de sette ned styringsrenten. Og på den måten vil vi få lavere renter som vil føre til at fler vil ønske og få ta opp lån. Men hvis styringsrenten og nibor ikke fulgte hverandre ville det være vanskelig for Norges Bank å få «kontroll» på den norske økonomien.
Her kan du lese mer om forskjellen mellom styringsrente og boliglånsrente
Forventninger om økte boliglånsrenter
Det som skjer nå er at det er forventinger om at Nibor-renten, eller pengemarkedsrenten skal stige. Rente- og valutastrateg Lars Mouland i Nordea Markets tror at Nibor-renten vil øke voldsomt frem til jul. Hvis det stemmer vil det bety at boliglånsrentene vil øke i omtrent samme takt. Og det er da en grunn til å binde renten. Vi har en lenger periode med lav rente bak oss, og «normal» styringsrente anses å være mellom 4-5 %. Men de nivåene har vi ikke hatt siden finanskrisen 2008. Vil vi noensinne gå tilbake til «normalen»?
Bør jeg binde renten?
Så tilbake til spørsmålet vi begynte med: Bør jeg binde renten?
Hvis man først skal binde renten bør man gjøre det i mer enn 5 år i følge et intervju med Hallgeir Kvadsheim.
«- Du bør binde renten i minimum fem år og gjerne mot ti år. Tre år gir litt lite forutsigbarhet, og en del banker krever etableringsgebyrer når du bytter fra flytende til fast lån. Det spiser opp noe av fordelen.»
Gode grunner til å binde renten kan vi finne i et blogginnlegg av Hallgeir Kvadsheim, som han skrev i juni 2020 på siden sin Pengeverkstedet. Det er de samme grunnene som jeg nevnt tidligere i dette innlegget. Altså at du forsikrer deg selv mot økte boligutgifter hvis renten stiger, og at du forventer å tjene på å binde renten.
Det er en del grunner til å IKKE binde renten. En er selvfølgelig hvis man tror at renten vil fortsette å være lav i nær fremtid. Andre grunner finner vi i blogginnlegget av Kvadsheim, som er at historisk har det lønt seg med flytende rente, det gir mer fleksibilitet som for eksempel ved samlivsbrudd. En annen grunn er at du ofte må ha hele kundeforholdet i banken hvis du inngår fastrente-avtale. Se da på helheten og om du er fornøyd med hele pakken du får, som lønnskonto, sparing og brukeropplevelse, før du binder deg til en avtale og en bank.
Det finnes ingen fasit for hva som er det beste å gjøre når det kommer til boligrente. Det har vist seg tidligere at det ikke var så gunstig å binde renten, og kanskje er det derfor de aller fleste går for flytende rente i Norge. Hva som skjer i fremtiden vet vi ikke, og før du tar en beslutning bør du se over egen økonomi, og regne godt på hva du tror vil lønne seg for deg.
